Allerede i 1683 ble det bestemt at bergverkene i Norge skulle holde skole for verkets barn. Med Skoleforordningen av 1739 ble det krav om faste skolehus ved bergverkene. Alle barn mellom 7 og 10 år skulle undervises i kristendom og lesing, mens skriving og regning var frivillig.
Eidsfoss jernverks skole holdt trolig først hus i «Pynten», bygningen der proviantforvalteren eller kullskriveren holdt til. I skattemanntallet for Eidsfoss jernverk 1766-69 er Niels Flyborg og Lars Nielsen Tive oppført som skoleholdere. Lars Tives hus besto av fire rom med en jernovn og med sval utenfor. Her bodde han med familien sin, og underviste verkets barn. Rundt 1800 forærte verkseier Peder Cappelen skolen en anselig boksamling, og i 1808 mente prost Hopstock at lærer Erik Bruun og elevene gjorde sine saker meget godt. Skolen på Hauane ble reist i 1843, og den siste læreren som ble ansatt av Eidsfoss jernverk, var Ludvig Adolf Sannes i 1875. Samme år begynte formerdatter Elise Jørgine Jensdatter Bollerud på skolen. Utstillingen «Til Elise» ved siden av Gamle Eidsfos kro er viet hennes liv på Eidsfoss.
Jernverkets skole ble kommunal i 1875. I 1893 ble den erstattet av en ny og tidsmessig skolebygning som ble lagt utenfor boligområdene på verket. Elevene flyttet til Hof skole i 1957.
Mot slutten av 1800-tallet, var skolen her på Eidsfoss inspirert av de Grundvigianske ideer. Dett innebar at alle mennesker, også kvinner, var likestilte i Guds øyne, samt et lyst syn på skaperverket og menneskenes potensiale. Dette var et tankegods som lå langt unna svovel-predikantenes, og som særlig kom til uttrykk ved et av datidens viktige intellektuelle senter, Klæbu lærerseminar. her ble Ludvig Adolf Sannes utdannet, og han tok mest sannsynlig med seg disse ideene da han ble ansatt som lærer på Eidsfoss i 1875.
I nyere tid har det vært bibliotekfilial her. Det var det fram til 2005. I dag huser kontor for prosjekt Eidsfoss utvikling og Vestfoldmuseene, skolemuseum og utstillingen om Rakel Seweriin.
Andre bygninger i nærheten av Skolestua
«Bekken»
Bygningen besto opprinnelig av 3 tømrede og laftede hus og ble i gamle dager brukt for utlevering av «victualies» (mat/kost) til arbeiderne som en del av lønnen. I slutten av 1870-årene ble den forvalterbolig for daværende forvalter Christian Olsen Thon som senere ble verkseier og direktør for A/S Eidsfos Verk. Bygningen ble rustet opp i 1870-årene og revet i 1965. Den ble gjenoppbygget som privat bolig i original stil og sto ferdig i 2005. Vis hensyn.
«Pynten»
Dette huset har hatt mange funksjoner gjennom historien. Blant annet bolig for Kølaskriveren på Verket som registrerte leveransene fra kølakjørerne. Det var også gjestgiveri, slik at de fikk hvile og mat før hjemturen. På 1980-tallet ble huset brukt som ungdomsklubb. I dag er det privateid bolighus. Vis hensyn.
På denne tegningen ser vi hvordan bygningen mest sannsynlig så ut da Sannes gikk til sin lærergjerning her i 1975. Delen til høyre, der skolemuseet i dag ligger, er bygget på senere.
Illustrasjon: Marianne Karlsen
