Vil du lære mer om Eidsfosshistorien og samtidig nyte en gåtur i vakre og naturskjønne omgivelser? Da kan du gå deg en tur langs kulturstien. Den lange ruta er i overkant av 2 km på små grusveier og skogstier, mens den korte er ca 1,2 km. Det er selvsagt ingen skam å snu. Kulturstien er en reise gjennom århundrene, der du tas gjennom de ulike periodene, fra før jernverket ble anlagt, den spede begynnelse på 1600-tallet og opp til de siste støpejernsovnene ble produsert på 1960-tallet. God tur!
Du finner kart over kulturstien i brosjyren «Eidsfoss 2026» som finnes både på norsk og engelsk og kan hentes gratis på turistinformasjonen ved Postkontormuseet. Den er også tilgjengelig i flere butikker, museer og andre besøkssteder i Eidsfoss. De gule linjene på kartet viser den lange ruta mens den korte er markert med rødt.
Du kan også laste ned brosjyren her: Eidsfoss 2026 (Norsk, pdf)
1. Sentrum
Bråtagata er navnet på stedet der de gamle arbeiderboligene ble bygd til arbeiderne i perioden 1700 – 1900. Først bare med en etasje, men ettersom det kom flere arbeidere og familiene vokste, ble det bygget to etasjer (1910-1912). Navnet Bråtagata kommer fra ordet «Bråta» som betyr fruktbar mark/jordlapp. Jorda ovenfor arbeiderboligene er nemlig svært fruktbar på grunn av vannet som renner over fjellet og tar med seg ulike næringsstoffer. Hver leilighet hadde en liten jordflekk der de kunne dyrke sine egne grønnsaker og kanskje holde en gris eller noen høner.
Butikken, Norges eldste landhandel i drift, ble startet i 1868 og lå da i postkontormuseets lokaler inntil det ble flyttet til dagens lokaler i 1888. Fram til 1960 var dette Verkets egen butikk. Her var det vanlig at arbeiderne kunne avskrive varer fra lønna.
I kroa finner du utstillingen «Til Elise», som forteller historien om skjebnen til en arbeiderkone som ble enke tidlig på 1900-tallet.
I Bråtagata 49 ligger Postkontormuseet. Postkontoret på Eidsfoss ble flyttet fra Maren Nilsens uthus på Kleiva i 1984 og lagt ned i 1997. Her inne er alt fortsatt som da postkontoret åpnet.
2. Hauane
Skolen ble drevet av Verket til det ble kommunal skole i 1875. Den første verksskolen kom allerede på 1700-tallet, og fra 1750 var det pålagt jernverkene at dersom det var mer enn 30 unger ved et jernverk måtte de ha egen skole og lærer. På Hauane har det også vært bibliotekfilial fram til 2005, og i dag holder Prosjekt Eidsfoss Utvikling og Jernverket Eidsfoss (Vestfoldmuseenes virksomhet) til her. Den gamle skolen huser også et skolemuseum og utstillingen om Rakel Seweriin, en av Norges første kvinnelige statsråder.
Hauane er også et av de tre arbeiderstrøkene på Eidsfoss, med bygninger fra 1700-tallet. Den brunbeisede toetasjes bygningen på andre siden av skolebygningen heter Pynten, og var gjestegiveri i gamle dager. Kullskriveren, som vurderte kvalitet og pris på kullet som bøndene kjørte til Verket, bodde her. Den hvitmalte villaen som ligger på nedsiden av Skolestua, er en rekonstruksjon av Bekken, som var navnet på villaen til Thon-familien, som eide Verket sammen med Schwartzene rundt 1900. Alle disse bygningene er i dag i privat eie. Vis hensyn.
3. Industriområdet
Masovnen, som var jernverkets hjerte, lå omtrent der parkeringsplassen i sentrum ligger i dag. Masovnen var den viktigste driftsbygningen og noe av det første som ble oppført da jernverket ble etablert i 1697. Masovndriften ble imidlertid faset ut i 1880-årene, og Eidsfos Verk A/S gikk over til å bli et støperi, som smeltet om jernskrap i en såkalt Kupolovn i stedet for å produsere eget jern. Etter at støperiet ble lagt ned i 1961, ble det etablert Virefabrikk i bygningen. Vire er finmasket metallnett som det er behov for i papirindustrien.
Da bedriften gikk over til å bli å bli et rent jernstøperi, ble også vannkraften faset ut til fordel for dampmaskiner og etter hvert elektrisk kraft. Etterhvert som elven mistet sin betydning som energikilde, ble produksjonslokalene langs elven plukket ned og nye satt opp lenger nedstrøms, der flere fortsatt står. Det er også her du finner den moderne industrien på Eidsfoss i dag.
4. Badet, Hallen og Kraftverket
Her finner du et tun med mange interessante historiske bygninger. Badehuset ble oppført i 1908 som fellesbad for arbeiderfamiliene. Det var et stort løft for de hygieniske forholdene. Året etter ble det nye forsamlingshuset Eidsfos Hall eller Hallen, oppført. Fru Verkseier Trine Schwartz, født Anker, finansierte det men satte som krav at huset ikke ble brukt til politisk virksomhet. I den lille røde bygningen ved siden av badehuset, var det et oppdrettsanlegg for ørretyngel som var i drift til ca. 1975.
Et nytt, moderne kraftverk ble satt opp i 1915, ettersom det gamle brant ned til grunnen i 1914. Det hadde tunell gjennom fjellet til Bergsvannet. Utover på 1920-tallet fikk arbeiderboligene også innlagt strøm. På plassen her står det i dag en scene, der det holdes konserter og arrangementer.
5. Hovedgården og Hagen
Hovedgården ble trolig bygget som en liten bolig for fru Karen Toller og Caspar Hermann Hausmann under oppbyggingen av Eidsfos Jernverk på 1700-tallet. Det ble i begynnelsen trolig kun brukt som sommerhus. Hovedbygningen, slik den fremstår i dag, ble sannsynligvis bygget i 1740-årene og andre etasje tilføyd i 1770-årene. Bygningene ble fredet som de eneste på Eidsfoss i 1922. I 1987 flyttet den siste verkseieren Hans Jørgen Schwartz ut, og tre år senere ble Eidsfos Hovedgård en stiftelse. I dag tilbys det både servering og selskaper på Hovedgården. Det er i tillegg et populært lokale for kunstutstillinger.
Barokk- og renessansehagen ble sannsynligvis anlagt av Hausmann så tidlig som på 1700-tallet. Under verkseier Cappelen på 1800-tallet ble det etablert et parkanlegg i romantisk stil. I hagen finnes blant annet russisk furu og andre innførte tresorter. 4 av i alt 16 parterrer ble satt i stand på 1990-tallet.
6. Eidsfos kirke
Eidsfoss fikk egen kirke i 1904. Den ble bygget i perioden 1902-1904 av byggmester Andreas A. Kolstad. Arkitekt ar P.A.H. Sinding-Larsen. Det var verkseierne og arbeiderne selv som samlet inn penger til kirken, blant annet gjennom «kirkeskatt». I 1957 ble kirken gitt i gave fra Eidsfos Verk til Hof kommune.
Det er opparbeidet ny sti mellom kirken og Hovedgården, som tar deg forbi det gamle gravstedet til Schwartz-familien. Denne typen gravsteder utenfor kirkegården, markerte familiens rang. Området var under Cappelen, del av en romantisk landskapspark. Hvis du følger stien mot Hovedgården, kommer du ut i den doble Eikealléen som i tidligere tider var hovedveien til Verkets administrasjon.
7. Gata
Bygningene her på arbeiderstrøket Gata ble oppført på 1700- og 1800-tallet, da jernverkets behov for arbeidskraft vokste. Arbeiderboligene på Gata er laftet og kledd utvendig med panel. De ble gjerne malt røde, ettersom rødt pigment er et biprodukt fra jernfremstilling og dermed et rimelig alternativ til andre farger. Hvitmaling var spesielt dyrt, og dermed en luksus forbeholdt de bedrestilte. Det var derfor den lille hvitkalkede bygningen ble kalt «Slottet» på folkemunne. Bygningen er i hovedsak oppført i slaggstein, et annet biprodukt fra produksjonen. Det var arbeiderbolig fra midt på 1700-tallet til det ble etablert fellesvaskeri for beboerne her på 1920-tallet. Plassen ved Slottet er det gamle torvet på Eidsfoss.
8. Lund
Navnet Lund peker til svunne tider, da en lund var en vanlig betegnelse på en parkhave. Her, mellom høye furutrær, finnes siste rest av det romantiske parkanlegget som ble anlagt ca. 1800 av Christine Marie og Peder von Cappelen. En sti fra Eidsfos Hovedgård førte ned til denne halvrunde oppfylte flaten som er holdt på plass av en enkel steinrekke. Eierne av Eidsfoss jernverk og deres gjester kunne herfra nyte utsikten over Eikeren. På 1950-tallet ble musikkpaviljongen bygget her, der arbeiderne samlet seg for dans og moro utendørs. Her ble det arrangert ulike korps- og musikkstevner. Eidsfossdagen ble arrangert her første gang i 1958 og Sang- og Musikkens dag var en årlig begivenhet. Fortsatt arrangeres det ulike forestillinger her.
Den røde bygningen kalles «Synken», og er fra 1915. Synken er kontroll- og rensestasjon for vanntilførselen fra Bergsvannet til kraftstasjonen nedenfor. En tunnel under Hovedgårdens tilbygg fører vann fra Bergsvannet til kraftstasjonen, med utløp omtrent der den tidligere «Hammerbekken» rant ut i Eikeren.
9. Kølabånn
Kølabånn henspiller på at det ble lagret eller brent kull i såkalte kullmiler her. Jernverket krevde enorme mengder trekull for å lage og forme jern. i Årene rundt 1900 gikk det båt til Vestfossen herfra, en tradisjon MS Eikern har tatt opp på utvalgte søndager på sommeren, da det tilbys turer med forskjellig tematikk
Etter 64 år på Eikerns bunn og tre mislykkede hevingsforsøk ble det gamle passasjerskipet, Stadshauptmand Schwartz, hevet med stor brask og bram 28.oktober 1995. I dag ligger den som «et kulturminne på land» eiet av Foreningen Eikerns Dampskipselskap som jobber med restaureringen av skipet.
Dampskipet ble montert på Kølabånn og fikk navnet etter daværende verkseiers Paul L. Schwartz sin far – Stadshauptmand Johan Jørgen Schwartz. Hovedaksjonærer i «Ekerns Dampskibsselskap» var Eidsfos Verk og Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted. Formålet var å drive passasjer- og frakttrafikk på Eikern. Dampbåten var registrert for 102 passasjerer, med to klasser og et mannskap på tre. Den gikk i rute, med flere stoppesteder, mellom Eidsfoss og Vestfossen fra 1903 til 1926 da selskapet gikk konkurs. Den staselige båten sank ved jernverkets brygge i 1931, etter å ha ligget fem år som skrapjern. I dag kan du se modell av skipet i den gule stua på Gamle Eidsfos Kro.
10. Pusserstallen.
Pusserstallen er en av de siste bygningene som står igjen etter Tønsberg-Eidsfossbanen (1901-1938). Det var her kjelen og kanalene til det dampdrevne lokomotivet ble undersøkt og pusset. Det samme ble gjort i Tønsberg, ettersom lokomotivet måtte renses etter hver tur. På grunn av begrenset trekkraft og mange stopp, tok turen til Tønsberg omtrent to og en halv time. Foran Pusserstallen ser man restene etter dreieskiven, der lokomotivet ble snudd for hånd.
11. Bettumverkstedet, Eidsfossen og Eidselva
I jernverkstiden lå alle driftsbygningene til industrien langs elva, da stangjernhammere, masovnen, møller og sager ble drevet av direkte fossekraft. Elva mellom Bergsvannet og Eikern var derfor helt sentral i jernverkstiden. De tre fossene Dagseid-, Thokke- og Prestebolsfossen hadde et samlet fall på 17 meter. Dette gav blant annet kraft til å drive belgene som blåste liv i masovnen og slaghammerne. I tillegg førte diverse vannrenner vannet inn i verkstedene. Derfor lå industrien langs elva i jernverkstiden. Fra demningen og nedover langs elven kan du fortsatt se rester etter dette.
Bettumverkstedet er idag det best bevarte eksempelet på en driftsbygning fra jernverkstiden på Eidsfoss. Det ble bygget ca. 1780, og er en såkalt kleinsmidde, av tysk for «liten smie». Den lå strategisk til, nær stangjernhammerne, der råjernet fra masovnen ble banket ut til stangjern ved hjelp av fossekraft. Dette var et etterspurt halvfabrikata som smiene var avhengig av. Det var derfor en svært viktig produksjon for jernverket. Bak hammerhytta lå kullhusene, der kullet til jernproduksjonen ble lagret. I Bettumverkstedet laget man spiker og beslag, samt redskaper og materiell det var behov for i jern-, trekull- og malmproduksjonen. Siden slutten av 1800-tallet, da Eidsfoss jernverk gikk over til å bli et rent støperi, ble bygningen brukt som modellverksted. Da fikk bygningen sitt nåværende navn, etter Hans Bettum, som laget tremodeller til flere av de populære støpejernsovnene som ble produsert her.
12. Sandvik
Flott område med tilrettelagte bålplasser, gapahuker og badestrand. Tilgjengelig med båt/kano eller på tursti fra Verkstedsstranda langs Eikern 15-20 minutter.
Kulturstien ble oppført på begynnelsen av 1990-tallet og er for tiden i en opprustningsfase. 18 skilt med illustrasjoner forteller om den spennende jernverkshistorien langs den totalt 3 km lange stien.
Velkommen til en tidsreise til fots!
Besøkssteder langs Kulturstien (tallene er markert på kartet)
- Sentrum – Gamle Eidsfoss Kro, Landhandelen, Til Elise-utstillingen, postkontormuseet/ turistinformasjon, toaletter
- Skolestua på Hauane – Museumsutstillingen om Rakel Seweriin
- Industriområdet – Jernverksmuseet, Gallerier, Knivsmed og Molene strikkebutikk
- Festivalområdet – Scenen, Eidsfoss hall, det gamle fellesbadet og kraftverket.
- Eidsfos hovedgård – Restaurant, kafé, arrangementer, Crocus gårdsbutikk, Ottars vedfyrte steinovnsbakeri, Eidsfoss keramikkverksted.
- Eidsfoss kirke – Sti til hovedgården.
- Gata – Galleri «Slottet»
- Lund – Liten scene midt i naturen.
- Kølabånn – Dampskipet Stadshauptmand Schwartz. Brygge for M/S Eikern. Toaletter.
- Pusserstallen – Konserter, arrangementer og lekeplass.
- Bettumverkstedet – Brukskunstbutikken «Fruene på smia», Eidsfoss fengsel / Stabburet
- Sandvik – badeplass, gapahuker, bålplass, plass til telt og hengekøyer
