Skip to Content

I 1696 ble gården Eid og fallrettighetene til Eidsåen kjøpt av generalmajor Caspar Herman Hausmann. Meningen var å anlegge et jernverk. Hausmann var halvbror av landets stattholder, Ulrik Fredrik Gyldenløve, som blant annet drev Fritzøe jernverk. Gyldenløve var igjen halvbror av kong Christian 5. Jernverk handlet både om å styrke statens økonomi og samtidig bli uavhengig av svensk jern. Situasjonen mellom nabolandene var på 1600-tallet svært spent.

Jernverket på Eidsfoss var ideelt plassert med det 17 meter vannfallet, omkringliggende malmforekomster og tilgang på store skogområder. Grev Wedel Jarlsberg i Tønsberg hadde rettighetene til disse naturressursene, og i 1697 kom en avtale mellom han og Hausmann på plass. Eidsfoss ble snart et aktivt verkssamfunn. Det er bevart en ovnsplate fra 1698 som viser Eidsfoss med ni forskjellige bygninger, og utover på 1700-tallet vokste de tre arbeiderstrøkene Gata, Bråtagata og Hauane frem. Eidsfoss Hovedgård ble bygget rett før 1750, og i 1766 bodde og arbeidet det omtrent 100 menn og kvinner på verket.

I andre halvdel av 1800-tallet, fikk de norske jernverkene stadig hardere konkurranse fra utenlandske selskaper, som trakk veksler på stordrift og ny teknologi (Bessemer-metoden). Det var vanskelig å modernisere, og Eidsfoss jernverk gikk i likhet med mange andre over til å bli et rent støperi, som tok inn jernskrap som de smeltet om i en såkalt Kupolovn.

Caspar Herman Hausmann ble født i 1653 i Segeberg i det tyske hertugdømmet Holstein, som var i personalunion med Danmark-Norge. Han var general i dansk-norske hæren, trelasthandler og godseier. Under den store nordiske krig var han kommanderende general, men ble avsatt i 1716 på grunn av sin lite energiske krigføring. Han deltok likevel med heder i krigen mot svenskene da den svenske kong Carl XII angrep Christiania. Hausmann døde i Christiania i 1718, og ble begravet i en marmorsarkofag i krypten under Oslo domkirke. Hans kone ble senere lagt ved hans side.

Hausmann var gift med Karen Toller og ble gjennom ekteskapet eier av Nordre Frogner, som etter hans død tilfalt datteren Karen, gift med Frederik Christopher de Cicignon. Foruten flere døtre hadde Caspar Herman Hausmann og Karen Toller sønnen Frederik Ferdinand Hausmann sammen. De to drev verket videre etter hans død.

Slik kan verksområdet i Eidsfoss ha sett ut rundt 1870, på slutten av jernverkstida. Masovnen hadde da allerede vært i sentrum for industriutviklingen her i over 150 år, men snart var tiden gått fra denne typen produksjon.

Grunnlaget for å anlegge et jernverk her, er først og fremst å finne i kombinasjonen av tilgangen på naturressurser som skog, vann og fossekraft. Bakgrunnen var geopolitisk. Illustrasjon: Marianne Karlsen.

image description
Back to top