Pusserstallen er en av de siste bygningene som står igjen etter Tønsberg-Eidsfossbanen (1901-1938). Det var her kjelen og kanalene til det dampdrevne lokomotivet ble undersøkt og pusset. Det samme ble gjort i Tønsberg, ettersom lokomotivet måtte renses etter hver tur. På grunn av begrenset trekkraft og mange stopp, tok turen til Tønsberg omtrent to og en halv time. Foran Pusserstallen ser man restene etter dreieskiven, der lokomotivet ble snudd for hånd.
Banen hadde stor betydning for både industrien og bøndene, som begge nådde større markeder. Verket kunne lettere transportere inn råvarer som jernskrap og brensel, og jernbanen gjorde det mulig å spesialisere seg på tyngre produkter, som landbruksmaskiner. Godsvognene ble produsert på Eidsfoss, og dette fortsatte bedriften med også etter nedleggelsen av støperiet i 1961. Produksjonen av vogner foregikk på Sundland i Drammen frem til 1968.
Vannverket (2005)
Oppført i 2005 da Eikern ble vannkilde for Vestfold. Eies og driftes av EVIKS – Eikeren Vannverk Interkommunale Selskap. Utenfor står en skulptur og fontene laget av den Eidsfoss-baserte kunstneren Harald Oredam.
På Vannverkets område stod de siste restene etter Eidsfoss stasjon, som ble revet i 1961. Selve bygget er inspirert av dette og har delvis formen til jernbanevognene. Fortsatt står noe av perrongkanten igjen i forkant av vannverket.
Den «nye» skolen (1893)
Overtok da den gamle skolen på Hauane ble for liten. Skolen på Eidsfoss var i drift til 1958.
Slik så Eidsfoss stasjon ut rundt 1910. Det var hotell også, og det ble i mange år drevet av stasjonsmesterens kone, Zefra Natterstad. Hun var mor til Rakel Seweriin, som vokste opp på stasjonen og siden ble landets første kvinnelige statsråd.
Fra Jernverksmuseets utstilling om Rakel
Fotograf ukjent. Håndkolorert av Bjørn Vangen.
Under: En film om Pusserstallen av Christian Erik Nordby
