Denne åpne plassen var opprinnelig en privat gravplass for familien Schwartz, og ble anlagt på 1890-tallet. Tanken om et eget gravsted utenfor kirkegården er en arv fra de romantiske parkanleggene, og i Norge ble det anlagt slike fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Et privat gravsted markerte samtidig familiens rang og stand – slik familien Wedel-Jarlsbergs gravplass i Gullkronen i Tønsberg er et eksempel på. Jernverkseier-paret Peder og Christine Marie von Cappelen la området mellom Bergsvannet og Eikeren ut som park rundt 1800, da de anla en minnelund for sin avdøde datter.
Gravplassen her var gruslagt og beplantet med lindetrær, avgrenset av et hvitmalt stakittgjerde. Gravene var markert med kors og støpejernsplater med inskripsjon over den avdøde. Stien hit ble ledet ut fra den doble eikealléen foran Hovedgården, flankert av en hekk av edelgran. Da Eidsfoss kirke sto ferdig i 1904, ble stien ført videre dit. På 1980-tallet ble gravminnene flyttet til Eidsfoss kirkegård, men gravstedet krever like fullt respektfull omgang også i dag.
Slik så gravstedet til Schwartz-familien ut i 1911. Fotograf: Haraldsen. Utlånt av Eidsfos Hovedgård/Hof historielag.
Håndkolorert av Bjørn Vangen.
