Bygningene her på arbeiderstrøket Gata ble oppført på 1700- og 1800-tallet, da jernverkets behov for arbeidskraft vokste. Det var et av tre arbeiderstrøk. De andre var Bråtagata og Hauane. Til venstre ser man Grøterudvillaen, som var bolig for kontorsjef Olaus Grøterud og hans familie fra 1923. Da Per Ove Kultorp ble kontorsjef og flyttet inn i 1954, ble huset kjent som Kultorpvillaen. Alle husene på Gata, med unntak av Slottet, er i dag helårsboliger i privat eie.
Arbeiderboligene på Gata er laftet og kledd utvendig med panel. De ble gjerne malt røde, ettersom rødt pigment er et biprodukt fra jernfremstilling og dermed et rimelig alternativ til andre farger. Hvitmaling var spesielt dyrt, og dermed en luksus forbeholdt de bedrestilte. Det var derfor den hvitkalkede bygningen vi står ovenfor, ble kalt Slottet på folkemunne. Bygningen er i hovedsak oppført i slaggstein, et annet biprodukt fra produksjonen. Det var arbeiderbolig fra midt på 1700-tallet til det ble etablert fellesvaskeri for beboerne her på 1920-tallet. Bråtagata fikk vaskeri omtrent samtidig.
Plassen bak Slottet er det gamle torvet på Eidsfoss. En viss handel foregikk også her. Man byttet og solgte håndarbeid og råvarer man hadde dyrket selv, men politikk ble også diskutert, ettersom torvet var et samlingssted for lokalbefolkningen. Det første 1.mai-toget som ble arrangert på Eidsfoss gikk herfra i 1909, og dagen ble markert på sammen måte i årene etter, som på dette bildet, som er tatt ved den gamle mølla. (Håndkolorert av Bjørn Vangen. Fotograf ukjent)
Dette bilde er tatt rundt 1900, og viser utsikten mot Gatalanda, med arbeiderstrøket Hauane samt Pynten og Bekken-villaen i bakgrunnen mot Bergsvannet.
Fotograf ukjent. Håndkolorert av Bjørn vangen
