Slik så det ut da restaureringen av arbeidermiljøet i Bråtagata så vidt var kommet i gang på slutten av 1970-tallet. Forfallet hadde kommet langt og grunneier ønsket å rive. Lokale krefter førte an i kampen for å bevare de gamle arbeiderboligene. De er i dag en viktig del av det Riksantikvaren har kalt en «unik industri-historisk enhet». Bråtagata huser i dag, i tillegg til privatboliger, den populære Eidsfos kro og to museumsutstillinger.
Midt på 1970-tallet var mange av de gamle husene på Eidsfoss preget av forfall og rivningstruet. Mange ønsket å sanere arbeiderstrøk i Norge etter krigen, men utviklingen på Eidsfoss viser hvordan disse holdningene endret seg ved overgangen til 1980-tallet. Bakeriet i Bråtagata ble revet i 1975, og to år senere vedtok Hof kommune å rive tre av arbeiderboligene. Vedtaket utløste heftig debatt, og en gruppe ildsjeler engasjerte seg og dannet en stiftelse 4. mai 1979, med mål om bevaring. Vernemyndighetene, som i økende grad vektla slike miljøer, var en viktig støttespiller i kampen mot rivning. Stiftelsen til aktiv bevaring av kulturminner og miljø på Eidsfoss har siden stått i bresjen for å sikre liv og lys i det 300 år gamle industrisamfunnet.
Bråtagata er en viktig del av det Eidsfoss som Riksantikvaren har beskrevet som en «unik industrihistorisk enhet». Arbeiderboligene i Bråtagata ble satt opp tidlig på 1700-tallet, og utgjør sammen med de de to andre arbeidermiljøene Hauane og Gata, driftsbygninger og Hovedgården en helhet som har blitt beskrevet som et av Norges best bevarte jernverkssamfunn. Ei «Bråte» betyr en liten fruktbar jordflekk der beboerne dyrket grønnsaker, fortrinnsvis poteter. Jorden er næringsrik grunnet avrenningen fra fjellet ovenfor. Bråta-dyrkingen var et kjærkomment tilskudd til arbeiderfamilienes økonomi. Bygningene ble oppført i slaggstein og laftet tømmer, og ble malt røde. Den røde malingen var basert på jernoksid, et rimelig biprodukt fra jernframstillingen. Arbeidsstokken vokste rundt århundreskiftet, og husene som opprinnelig var halvannen etasje, ble i perioden 1910-1912 utvidet med full annenetasje og svalganger. På den tiden bodde det 16 familier med bortimot 50 barn her i Bråtagata. Inntil 1922, da riksveien ble utvidet nordover, var Bråtagata verdens endepunkt.
Hjemmesiden til Stiftelsen Gamle Eidsfos
Vil du lese mer om historien om hvordan Bråtagata og de andre bygningene på Eidsfoss ble fylt med liv og lys?
