I jernverkstiden lå alle driftsbygningene til industrien langs elva, da stangjernhammere, masovnen, møller og sager ble drevet av direkte fossekraft. Illustrasjonen viser hvordan det kan ha sett ut her på 1700-tallet. I venstre hjørne ser vi Bettumverkstedet, som i dag er det best bevarte eksempelet på en driftsbygning fra jernverkstiden på Eidsfoss.
Bettumverkstedet ble bygget ca. 1780, og er en såkalt kleinsmidde, av tysk for «liten smie». Den lå strategisk til, nær stangjernhammerne, der råjernet fra masovnen ble banket ut til stangjern ved hjelp av fossekraft. Dette var et etterspurt halvfabrikata som smiene var avhengig av. Det var derfor en svært viktig produksjon for jernverket. Bak hammerhytta lå kullhusene, der kullet til jernproduksjonen ble lagret. I Bettumverkstedet laget man spiker og beslag, samt redskaper og materiell det var behov for i jern-, trekull- og malmproduksjonen. Siden slutten av 1800-tallet, da Eidsfoss jernverk gikk over til å bli et rent støperi, ble bygningen brukt som modellverksted. Da fikk bygningen sitt nåværende navn, etter Hans Bettum, som laget tremodeller til flere av de populære støpejernsovnene som ble produsert her.
På dette kartet fra 1860-årene ser vi hvordan bygningene var bundet sammen av bruer og vannrenner i et industrielt system med masovnen som fokalpunkt. Når jernproduksjonen ble faset ut på slutten av 1800-tallet, ble de fleste driftsbygningene demontert og flyttet lenger nedstrøms, der industrien ligger i dag. Bettumverkstedet er et unntak.
Verksområdet
Bygningene inne på verksområdet er industribygg som er bygget før og etter andre verdenskrig. Mange av disse er verneverdige. Blant annet den to-etasjers, gule trebygningen som fungerte som Spisesal for arbeiderne (1945).
Blåskuret (1945) eller Blekkverket var delelager og den originale lager- og hylleinnredningen er fortsatt intakt. Det gamle sykkelskuret til Verket står fortsatt bak «Smia» til knivsmeden, Knut Dahl, og benyttes som garasje.
I dag er det ulike og småbedrifter som holder til på området. Blant annet de mekaniske verkstedene Markem og Botnetank.
Et av de flotte murbyggene, Pusseriet, brukes som atelier av skulptøren Harald Oredam.
Snekkerverkstedet (ca. 1880)
Det meste av materialer og deler til de ulike bygningene ble laget på Snekkerverkstedet. I tillegg ble det laget og reparert verktøy som ble brukt på Verket. I dag huser snekkerverkstedet garnbutikken Molene og den jernbanehistoriske utstillingen, Fremtidstoget. Mange av de gamle maskinene fra Snekkerverkstedet står fortsatt igjen som en del av utstillingen.
Lageret (ca. 1890)
Et av de eldste lagerlokalene på området huser idag Eidsfoss Industrihistoriske Samlinger (EIS). Museet belyser framveksten av jernverksamfunnet og viser ulike produkter som er laget på Eidsfoss gjennom utstillingen «Glimt fra jernverksdrift og ovnsstøping på Eidsfoss». De har blant annet en stor samling gamle ovner. EIS er en del av Vestfoldmuseene.
Malerverkstedet (ca. 1900)
Malerverkstedet ble bygget opp av gamle materialer fra masovnen som ble revet i 1880-årene.
Kontoret (1940)
Denne hvite trebygningen med forseggjorte utskjæringer ved vinduene har vært både direktørkontor, verksmesterkontor, materialforvalterkontor og tegnesal. I kjelleren var stedets kommandosentral og luftvernsirene. I dag er det den lille bedriften Cordina A/S som holder til her.
Vanntårnet (1901)
I tilknytning til Kontoret står vanntårnet som forsynte damplokomotivene på jernbanen med vann.
Vaktbua (1941)
Her stod stemplingsuret til Verket og det fortelles at arbeidernes koner fikk utdelt arbeidernes lønninger annenhver fredag. Gjerdet rundt verksområdet ble satt opp under krigen, sannsynligvis for å hindre spionasje og uønsket adgang.
Smia (1991)
Smia ble oppført på samme sted som der det gamle mekaniske verkstedet til Verket som brant i 1934. Den disponeres i dag av knivsmeden Knut Dahl.
I dag holder «Fruene i Smia» til på Bettumverkstedet. De tilbyr strikk- og vev med mer. Se mer nedenfor.
Illustrasjon av Marianne Karlsen
