Hageanlegget på Hovedgården bestod av en symmetrisk hage, kalt «Haven», og et parkområde som strekker seg fra Bergsvannet til Hovedgården til Eikeren. «Haven» er delvis gjenskapt, mens landskapsparken nesten er helt borte.
«Haven» ble anlagt i første halvdel av 1700-tallet. Anlegget målte 65 x 65 meter og var inndelt i 16 firkantete felt. Anlegget var en del av hovedbygningens formelle arkitektur. Feltene hadde både eksotiske prydblomster for å markere eierens opphøyde rang og posisjon, og vanlige nyttevekster for å forsyne beboerne med mat. Det er plantet to alléer ut fra Eidsfos Hovedgård, som i barokkens ånd skaper siktlinjer ut i landskapet og ned til området der jernverket først var lagt.
Jernverkseier Peder Cappelen formet i ca.1800 området rundt «Haven» til en naturpark. Stier, små hytter, broer og terrasseringer var nennsomt plassert i skogen ned mot vannene, og ga den vandrende mulighet til å nyte naturen i andektig ro og filosofere over menneskets plass i skaperverket. Etter 2. verdenskrig ble «Haven» forenklet, men i 1990-årene delvis gjenskapt.
Christine Marie von Cappelen, også kjent som Maja Cappelen. Norges første kvinnelige botaniker. Hun etterlot seg en liten, håndskrevet flora over Vildvoxende Planter paa Eidsfoss og Omegn. Den har dannet grunnlag for senere floraer, og finnes på Botanisk Museum i Oslo.
Bygninger i eller i nærheten av Hageanlegget
Badehuset ved Bergsvannet (ca. 1930)
Ligger i enden av eikealleen på Hovedgården og ble kun brukt av verkseierne, de som bodde på Hovedgården og deres gjester. Gjenoppbygget i original stil i 2012.
Ishuset (ca. 1780)
Bygget i gråstein og slaggstein. Ble brukt som fryseskap for Hovedgården. Isblokker ble hentet fra Bergsvannet på vinteren og kombinert med sagmugg var dette en fin måte å oppbevare mat og is gjennom sommeren.
Kontoret (1910)
Har to innganger: en til hvert kontor til de to verkseierne på byggetiden – Schwartz og Thon-Olsen. Det sies at kontoret var plassert slik at de to eierne hadde nøyaktig like mange skritt fra sin utgangsdør til kontoret. I dag er bygningen et motell som drives av A/S Eidsfos Verk.
Thon-villaen (1911)
Bygget i 1911 av direktør Stener Thon. Senere bebodd av flere i verkseierslekten Olsen-Thon.
På 1990-tallet ble det skrevet en hovedoppgave på Ås i landskapsarkitektur, av Ragnhild Momrak. Avhandlingen tok utgangspunkt i «Haven» på Eidsfos Hovedgård, og dannet grunnlag for en delvis restaurering av Parsellhagen (4 av 16 parseller)
«Haven» blir i dag vedlikeholdt av dugnadsgjengen i Stiftelsen Eidsfos Hovedgård.
