Om Vikingene og det du kan se på utstillingen

Vikingene levde i et lagdelt samfunn hvor styrke og våpenferdigheter, slekt, vennskapsforbindelser og kontroll med jord definerte deres muligheter, status og rettigheter. De elsket mote, smykker og flotte klær, og viste gjerne frem sin rikdom.

Vikingtidens mennesker var svært opptatt av å ta seg godt ut. Fra arkeologiske kilder, sagaer og skaldekvadene, og spesielt eddadiktet Rigstula, vet vi at et godt og velstelt utseende var idealet for menneskene i bondestanden og overklassen. En voksen mann måtte ha skjegg, fordi det var selve symbolet på manndom. Både hår og skjegg skulle være velstelt. Kvinnenes hår var ofte langt. Det ble trolig satt opp i en knute bak hodet, og knuten kunne være utsmykket med fargede bånd, som var flettet inn i håret. Kvinnene kunne også bære tørklær av blant annet lin på hodet.

Funn fra bla. Birka i Sverige og Hedeby i Tyskland tyder på at kvinnedrakten bestod av flere lag, som serk, overkjole, selekjole, jakke, forkle og slep. Kvinnedraktene i utstillingen har utgangspunkt i en tolkning av den østskandinaviske stilen. Funn tyder på at vikingmannen bar lin- eller ullskjorte, ullkofte eller jakke/kaftan, lin- eller ullbukser som kunne være alt fra meget trange og smale til å inneholde metervis av stoff. Draktene i utstillingen er tolkninger av henholdsvis østskandinavisk (Birka) og vestskandinavisk (Thorsbjerg, Viborg) draktskikk.

Det vil også være mange våpen å se i utstillingen. Våpen er velegnede til å billedliggjøre menneskesinnets grunnleggende angst og fascinasjon for skillet mellom liv og død, makt og maktesløshet. Våpen gjorde en til en voksen mann, skilte den frie mann fra trellen og hevet krigeren over andre menn. Våpnene er rekonstruksjoner basert på arkeologiske funn.