Rehabilitering av Pusserstallen
Tekst og bilder: Christine Rødal
Siden begynnelsen av juli har det vært aktivitet rundt Pusserstallen på den gamle Eidsfos – Tønsbergbanen. Det er murer Roy Holmvik og gutta hans fra Roys`s Murerservice i Holmestrand som står bak arbeidet på de utvendige fasadene av den gamle lokomotivstallen.
Jeg har fått et tips om at Pusserstallen ikke bare pusses opp – men rehabiliteres – og det på den riktige gamle måten. Denne sensommer morgenen møter jeg derfor Roy og Jan Olav over murerbøttene. Det første jeg legger merke til er de usedvanlig kraftige håndtrykkene. Det slår meg i ettertid at dette håndtrykket er en håndverkers. Hendene er deres viktigste redskap. Det kommer også til uttrykk i måten murerne snakker om arbeidet. «Du må ha litt respekt for det gamle, for bygget og håndverket når du driver med sånt. Litt følelsen for det.»
Rehabilitering – ikke oppussing
Roy er faglært murer med 30 års erfaring og har de kraftige armene i kors over brystet mens han forteller. Han understreker at de arbeider med en rehabilitering for å finne tilbake til det opprinnelige uttrykket. Pusserstallen var tæret av tidens tann og vær. Sist det ble gjort oppgraderinger var tilbake i ca 1990, da var det taket og flere takstoler som ble skifta. I 2000 kom det på plass en ny dør. Denne gangen har de blant annet skifta ut frostskada stein, laget nye pølsefuger, pussa overflater og malt med gammeldags hvit kalkmaling. «Vi bruker gamle produkter på en ny måte, og håper at det vi gjør nå skal vare i 100 år til. De hadde mye kunnskap før som vi ikke har nå».
Gammel og verdig
«Vi brenner litt for det gamle, og vi gjør så mye som vi kan av arbeid som dette. Målet har ikke vært å få Pusserstallen til å fremstå som ny, men som gammel, verdig og i god stand. Nærmest som om ingen skade var skjedd, men at bygget bare fremstår nemsomt vedlikeholdt fra det ble bygget i 1901, og fram til i dag». De har ønsket å la bygget fortelle sin historie. Ved å bevare noen teglstein med mindre skader, pølsefuger som bukter seg bortetter bygget og pussede felter som følger den ujevne veggen under. Sporene etter det gamle håndverket skal fortsatt få stå og stolt fortelle byggets historie.
Materialer med tradisjoner
«Materialvalg er også viktig», sier Roy. Det er viktig å gjøre arbeidet i tråd med gamle tradisjoner. Da Pusserstallen ble bygget, for 110 år siden, brukte de lite sement, som både var dyrt og vanskelig å oppdrive. De murte derfor med en mye billigere kalkmørtel. Derfor er det svært viktig å utføre reparasjoner og rehabilitering i dag med tilsvarende mørtel. Dersom du bruker sement vil dette føre til store skader i bygget på sikt pga sementens hardhet. I tillegg til kunnskap og riktig materialvalg kan det være vanskelig å finne original teglstein, men heldigvis hadde Stiftelsen Gamle Eidsfos en del liggende. Det er Stiftelsen med midler fra fylkeskommunen som er oppdragsgiver for prosjektet. Det har vært et tett samarbeid med god dialog hele veien, der begge parter gir uttrykk for at de er veldig fornøyde med både samarbeidet og resultatet. I tillegg har lokalbefolkningen stadig gitt uttrykk for at «detta blir så fint…»
Pusserstallen fremstår nå i ny-gammel prakt og har endelig fått den rehabiliteringen den fortjener. Nå gjenstår det bare at den fylles med liv og mennesker. Det er vel ikke lenger enn til neste helg.
Rehabilitering av Pusserstallen
Tekst og bilder: Christine Rødal
Siden begynnelsen av juli har det vært aktivitet rundt Pusserstallen på den gamle Eidsfos – Tønsbergbanen. Det er murer Roy Holmvik og gutta hans fra Roys`s Murerservice i Holmestrand som står bak arbeidet på de utvendige fasadene av den gamle lokomotivstallen.
Jeg har fått et tips om at Pusserstallen ikke bare pusses opp – men rehabiliteres – og det på den riktige gamle måten. Denne sensommer morgenen møter jeg derfor Roy og Jan Olav over murerbøttene. Det første jeg legger merke til er de usedvanlig kraftige håndtrykkene. Det slår meg i ettertid at dette håndtrykket er en håndverkers. Hendene er deres viktigste redskap. Det kommer også til uttrykk i måten murerne snakker om arbeidet. «Du må ha litt respekt for det gamle, for bygget og håndverket når du driver med sånt. Litt følelsen for det.»
Rehabilitering – ikke oppussing
Roy er faglært murer med 30 års erfaring og har de kraftige armene i kors over brystet mens han forteller. Han understreker at de arbeider med en rehabilitering for å finne tilbake til det opprinnelige uttrykket. Pusserstallen var tæret av tidens tann og vær. Sist det ble gjort oppgraderinger var tilbake i ca 1990, da var det taket og flere takstoler som ble skifta. I 2000 kom det på plass en ny dør. Denne gangen har de blant annet skifta ut frostskada stein, laget nye pølsefuger, pussa overflater og malt med gammeldags hvit kalkmaling. «Vi bruker gamle produkter på en ny måte, og håper at det vi gjør nå skal vare i 100 år til. De hadde mye kunnskap før som vi ikke har nå».
Gammel og verdig
«Vi brenner litt for det gamle, og vi gjør så mye som vi kan av arbeid som dette. Målet har ikke vært å få Pusserstallen til å fremstå som ny, men som gammel, verdig og i god stand. Nærmest som om ingen skade var skjedd, men at bygget bare fremstår nemsomt vedlikeholdt fra det ble bygget i 1901, og fram til i dag». De har ønsket å la bygget fortelle sin historie. Ved å bevare noen teglstein med mindre skader, pølsefuger som bukter seg bortetter bygget og pussede felter som følger den ujevne veggen under. Sporene etter det gamle håndverket skal fortsatt få stå og stolt fortelle byggets historie.
Materialer med tradisjoner
«Materialvalg er også viktig», sier Roy. Det er viktig å gjøre arbeidet i tråd med gamle tradisjoner. Da Pusserstallen ble bygget, for 110 år siden, brukte de lite sement, som både var dyrt og vanskelig å oppdrive. De murte derfor med en mye billigere kalkmørtel. Derfor er det svært viktig å utføre reparasjoner og rehabilitering i dag med tilsvarende mørtel. Dersom du bruker sement vil dette føre til store skader i bygget på sikt pga sementens hardhet. I tillegg til kunnskap og riktig materialvalg kan det være vanskelig å finne original teglstein, men heldigvis hadde Stiftelsen Gamle Eidsfos en del liggende. Det er Stiftelsen med midler fra fylkeskommunen som er oppdragsgiver for prosjektet. Det har vært et tett samarbeid med god dialog hele veien, der begge parter gir uttrykk for at de er veldig fornøyde med både samarbeidet og resultatet. I tillegg har lokalbefolkningen stadig gitt uttrykk for at «detta blir så fint…»
Pusserstallen fremstår nå i ny-gammel prakt og har endelig fått den rehabiliteringen den fortjener. Nå gjenstår det bare at den fylles med liv og mennesker. Det er vel ikke lenger enn til neste helg.
Rehabilitering av Pusserstallen
Tekst og bilder: Christine Rødal
Siden begynnelsen av juli har det vært aktivitet rundt Pusserstallen på den gamle Eidsfos – Tønsbergbanen. Det er murer Roy Holmvik og gutta hans fra Roys`s Murerservice i Holmestrand som står bak arbeidet på de utvendige fasadene av den gamle lokomotivstallen.
Jeg har fått et tips om at Pusserstallen ikke bare pusses opp – men rehabiliteres – og det på den riktige gamle måten. Denne sensommer morgenen møter jeg derfor Roy og Jan Olav over murerbøttene. Det første jeg legger merke til er de usedvanlig kraftige håndtrykkene. Det slår meg i ettertid at dette håndtrykket er en håndverkers. Hendene er deres viktigste redskap. Det kommer også til uttrykk i måten murerne snakker om arbeidet. «Du må ha litt respekt for det gamle, for bygget og håndverket når du driver med sånt. Litt følelsen for det.»
Rehabilitering – ikke oppussing
Roy er faglært murer med 30 års erfaring og har de kraftige armene i kors over brystet mens han forteller. Han understreker at de arbeider med en rehabilitering for å finne tilbake til det opprinnelige uttrykket. Pusserstallen var tæret av tidens tann og vær. Sist det ble gjort oppgraderinger var tilbake i ca 1990, da var det taket og flere takstoler som ble skifta. I 2000 kom det på plass en ny dør. Denne gangen har de blant annet skifta ut frostskada stein, laget nye pølsefuger, pussa overflater og malt med gammeldags hvit kalkmaling. «Vi bruker gamle produkter på en ny måte, og håper at det vi gjør nå skal vare i 100 år til. De hadde mye kunnskap før som vi ikke har nå».
Gammel og verdig
«Vi brenner litt for det gamle, og vi gjør så mye som vi kan av arbeid som dette. Målet har ikke vært å få Pusserstallen til å fremstå som ny, men som gammel, verdig og i god stand. Nærmest som om ingen skade var skjedd, men at bygget bare fremstår nemsomt vedlikeholdt fra det ble bygget i 1901, og fram til i dag». De har ønsket å la bygget fortelle sin historie. Ved å bevare noen teglstein med mindre skader, pølsefuger som bukter seg bortetter bygget og pussede felter som følger den ujevne veggen under. Sporene etter det gamle håndverket skal fortsatt få stå og stolt fortelle byggets historie.
Materialer med tradisjoner
«Materialvalg er også viktig», sier Roy. Det er viktig å gjøre arbeidet i tråd med gamle tradisjoner. Da Pusserstallen ble bygget, for 110 år siden, brukte de lite sement, som både var dyrt og vanskelig å oppdrive. De murte derfor med en mye billigere kalkmørtel. Derfor er det svært viktig å utføre reparasjoner og rehabilitering i dag med tilsvarende mørtel. Dersom du bruker sement vil dette føre til store skader i bygget på sikt pga sementens hardhet. I tillegg til kunnskap og riktig materialvalg kan det være vanskelig å finne original teglstein, men heldigvis hadde Stiftelsen Gamle Eidsfos en del liggende. Det er Stiftelsen med midler fra fylkeskommunen som er oppdragsgiver for prosjektet. Det har vært et tett samarbeid med god dialog hele veien, der begge parter gir uttrykk for at de er veldig fornøyde med både samarbeidet og resultatet. I tillegg har lokalbefolkningen stadig gitt uttrykk for at «detta blir så fint…»
Pusserstallen fremstår nå i ny-gammel prakt og har endelig fått den rehabiliteringen den fortjener. Nå gjenstår det bare at den fylles med liv og mennesker. Det er vel ikke lenger enn til neste helg.
Rehabilitering av Pusserstallen
Tekst og bilder: Christine Rødal
Siden begynnelsen av juli har det vært aktivitet rundt Pusserstallen på den gamle Eidsfos – Tønsbergbanen. Det er murer Roy Holmvik og gutta hans fra Roys`s Murerservice i Holmestrand som står bak arbeidet på de utvendige fasadene av den gamle lokomotivstallen.
Jeg har fått et tips om at Pusserstallen ikke bare pusses opp – men rehabiliteres – og det på den riktige gamle måten. Denne sensommer morgenen møter jeg derfor Roy og Jan Olav over murerbøttene. Det første jeg legger merke til er de usedvanlig kraftige håndtrykkene. Det slår meg i ettertid at dette håndtrykket er en håndverkers. Hendene er deres viktigste redskap. Det kommer også til uttrykk i måten murerne snakker om arbeidet. «Du må ha litt respekt for det gamle, for bygget og håndverket når du driver med sånt. Litt følelsen for det.»
Rehabilitering – ikke oppussing
Roy er faglært murer med 30 års erfaring og har de kraftige armene i kors over brystet mens han forteller. Han understreker at de arbeider med en rehabilitering for å finne tilbake til det opprinnelige uttrykket. Pusserstallen var tæret av tidens tann og vær. Sist det ble gjort oppgraderinger var tilbake i ca 1990, da var det taket og flere takstoler som ble skifta. I 2000 kom det på plass en ny dør. Denne gangen har de blant annet skifta ut frostskada stein, laget nye pølsefuger, pussa overflater og malt med gammeldags hvit kalkmaling. «Vi bruker gamle produkter på en ny måte, og håper at det vi gjør nå skal vare i 100 år til. De hadde mye kunnskap før som vi ikke har nå».
Gammel og verdig
«Vi brenner litt for det gamle, og vi gjør så mye som vi kan av arbeid som dette. Målet har ikke vært å få Pusserstallen til å fremstå som ny, men som gammel, verdig og i god stand. Nærmest som om ingen skade var skjedd, men at bygget bare fremstår nemsomt vedlikeholdt fra det ble bygget i 1901, og fram til i dag». De har ønsket å la bygget fortelle sin historie. Ved å bevare noen teglstein med mindre skader, pølsefuger som bukter seg bortetter bygget og pussede felter som følger den ujevne veggen under. Sporene etter det gamle håndverket skal fortsatt få stå og stolt fortelle byggets historie.
Materialer med tradisjoner
«Materialvalg er også viktig», sier Roy. Det er viktig å gjøre arbeidet i tråd med gamle tradisjoner. Da Pusserstallen ble bygget, for 110 år siden, brukte de lite sement, som både var dyrt og vanskelig å oppdrive. De murte derfor med en mye billigere kalkmørtel. Derfor er det svært viktig å utføre reparasjoner og rehabilitering i dag med tilsvarende mørtel. Dersom du bruker sement vil dette føre til store skader i bygget på sikt pga sementens hardhet. I tillegg til kunnskap og riktig materialvalg kan det være vanskelig å finne original teglstein, men heldigvis hadde Stiftelsen Gamle Eidsfos en del liggende. Det er Stiftelsen med midler fra fylkeskommunen som er oppdragsgiver for prosjektet. Det har vært et tett samarbeid med god dialog hele veien, der begge parter gir uttrykk for at de er veldig fornøyde med både samarbeidet og resultatet. I tillegg har lokalbefolkningen stadig gitt uttrykk for at «detta blir så fint…»
Pusserstallen fremstår nå i ny-gammel prakt og har endelig fått den rehabiliteringen den fortjener. Nå gjenstår det bare at den fylles med liv og mennesker. Det er vel ikke lenger enn til neste helg.
Pølsespekking:
Roy og Jan Olav viser fram et skikkelig murerhåndverk – pølsefuger – også kalt pølsespekking. Dette er en beskyttende fuge som legges på yttersida av de vanlige fugene, og som var svært tidstypisk for 1700 – 1900-tallet. Du kan tydelig se den på oversida av vinduene i Pusserstallen. Pølsefugene er ekstra utsatt for vind og frost, og tar lett skade.
Vanlige skader:
Innblanding av sementmørtler i byggets skjellet vil føre til store skader på sikt da sementen herdes. Kalkmurte bygg beholder sin smidighet og lever og beveger seg naturlig i takt med vær og vind. Områder med sement vil dermed hindre byggets dynamikk, sprekker oppstår og vannet som samles her vil vinterstid fryse til is og sprenge istykker veggen.
