Fossekraften fra det 17 meter vannfallet mellom Bergsvannet og Eikern hadde stor økonomisk betydning også før jernverket kom i 1697. Allerede rundt 1300 var det etablert tre møller langs Eidselven, som lå ved elvens tre vannfall; Dagseid-, Prestebols- og Thokkafoss. Kvernene tilbød leiemaling av korn til de omkringliggende gårdene, og hadde horisontalt stilte vannhjul. Slike møller, eller kverner, var operative omtrent halve året, en periode om våren og en om høsten, da vannmengde og klimatiske forhold lå til rette for drift.
Etter hvert ble møllene større og mer kommersielle virksomheter, og de ble utstyrt med de karakteristiske vertikale vannhjulene. Mølla vi ser restene av her lå ved den tidligere Prestebolsfossen, og ble kalt Eidsmøllen eller «Midtmølla». Den ble antakelig satt opp en gang på 1700-tallet, og var en del av jernverkets virksomhet. I 1895 ble Midtmølla bygget om til et lite kraftverk, som leverte strøm til verkstedene, samt verkseiernes hus på Bekken og Hovedgården og til Eidsfoss Hall («Hallen»). Kraftverket krevde kontinuerlig tilsyn, og mølleren blinket tre ganger for å signalisere at lyset snart ble slukket. Da mølla brant ned i 1914, startet arbeidet med å bygge et moderne kraftverk ved Eikern, og det nye kraftverket stod ferdig året etter.
Rundt midten av 1500-tallet kom den vanndrevne oppgangssaga til Norge, noe som førte til oppsving i salget av trelast til utlandet. Slike sager var gjerne eid av borgerskapet i byene, som satt på handelsprivilegiene. På Eidsfoss var det to sager her i 1545, som var eid av prosten i Tønsberg – Lauritz Mathissøn. På 1600-tallt vekslet antall sager mellom en og tre, og da jernverket ble anlagt, falt sagene og deres privilegier inn under Verket. I 1854 oppførte Verket en mer moderne sirkelsag ved utløpet i Eikern, som ble revet på 1960-tallet.
På dette bildet, tatt under en 1. mai-markering på begynnelsen av 1900-tallet, ser vi den siste av møllene langs Eidselven. Fra denne siden rager ikke huset høyt over bakken men fra andre siden var det en annen sak. På denne tiden fungerte mølla som dynamohus. Den brant ned i 1914. Håndkolorert av Bjørn Vangen.
Dette bilde er antakelig tatt i forbindelse med ombyggingen av mølla til dynamohus en gang på 1890-tallet.
Fotograf ukjent. Håndkolorert av Bjørn Vangen.
