Da Eidsfoss jernverk ble grunnlagt i 1697, lå det et to-etasjes gårdsanlegg på dette stedet, kalt Eid. Brigader og jernverkseier Caspar Herman Hausmann innredet bygningen som administrasjon for jernverket. Gården ble allikevel i begynnelsen kun brukt om sommeren, og fra annen etasje fikk husfruen Karen Toller god utsikt over parterre-hagen de anla.
Sønnen Fredrik Ferdinand Hausmann rev hovedhuset og satte opp en en-etasjes, symmetrisk bygning i 1740-årene. Denne danner grunnplanet i nåværende hovedhus. Først i 1780-årene kom den karakteristiske inntrukne annen etasjen, trolig av Barthelomeus Rasch. Dette minner om seteritaket, der nederste tak løper rundt hele bygningen, noe som er langt mer vanlig i Sverige.
Av de best kjente eiere er Peder Cappelen, kjøpmann og trelasthandler fra Drammen, og hustru Marie Christine. De bodde her noen år mens deres store hus i Drammen, Austad gård, ble bygget opp etter en brann på begynnelsen av 1800-tallet. I 1873 ble Eidsfoss jernverk kjøpt av drammenskjøpmann og stadshauptmann Schwartz. Frem til 1987 var hovedbygningen familien Schwartzs hjem. Her kan du lese mer om Hovedgårdens historie
Eidsfos Hovedgård er en historisk perle som vitner om storhetstiden på Eidsfoss. Det ble fredet så tidlig som i 1923. I dag drives det som et selskapslokale for livets store og små begivenheter. Restauranten holdes også åpen under i sommersesongen.
Eidsfos Hovedgård er oppført i rokokkostil. Haven inneholdt et av landets flotteste renessanseanlegg, med 16 parterrer – et slags østlandsk motstykke til Baroniet i Rosendal, samt en stor engelsk park. På 1950-tallet ble den revet og det ble for enkelhets skyld anlagt plen. 4 av parterrene ble restaurert i forbindelse med en hovedoppgave på Ås landbrukshøyskole på 1990-tallet og kan oppleves i dag. Arbeidet med hagen utføres på dugnad av stiftelsen Eidsfos Hovedgård sine medlemmer. Håpet er at man en dag igjen skal få oppleve det en gang så imponerende anlegget.
Inne har også et stort tilbakeføringsarbeid blitt utført. Håndmalte tapeter og tidsriktige møbler gir selskaper og arrangementer den spesielle herskapelige følelsen.
Kavalerfløyen (ca. 1700)
Her bodde verkseiernes kavalerer – det vil si de mannlige gjestene, ofte militære.
Stall/uthus
På motsatt side av Kavalerfløyen finnes grunnmuren etter stallen som brant i 1910. Eidsfos Verk hadde på det meste 20-25 hester. Planen er å gjenoppbygge et hotell i samme stil som stallen, og tegningene ligger klare.
Vestalinnene
De to kvinnelige statuene ved inngangen til Hovedgården kalles Vestalinner. Navnet kommer fra romersk mytologi der de representerer hjemmets beskyttere. I utgangspunktet var Vestalinnene en del av en ovn. Sannsynligvis produsert på Bærums Verk. Noen tror de ble sendt hit som skrapjern til omsmelting, men senere tatt vare på.
Kontakt
Aina Næss
Tlf. 406 12 848
E-post: ainanaess@gmail.com
Besøksadresse
Gårdsgata 1
3095 Eidsfoss